diff --git a/questions/einer/index.yaml b/questions/einer/index.yaml
new file mode 100644
index 0000000..69ab3dc
--- /dev/null
+++ b/questions/einer/index.yaml
@@ -0,0 +1,121 @@
+# Where the knowledge about juniper wood stops, and what a new
+# application would have to cross to get past it. Context only - every
+# alternative is a card without a button. Nothing is asked for here.
+name: Hvor slutter det vi vet om einer?
+description: >
+  Einerveden er godt kjent som duft og dårlig kjent som materiale.
+  Mellom de to ligger fire spørsmål som er presise nok til å prøves.
+responsible:
+  name: Bendik Aagaard Lynghaug
+  contact: bl@uhhm.no
+alternatives:
+  - name: Bæret og kjerneveden er to forskjellige stoffer
+    description: >
+      Alt som er skrevet om «einerolje» i dagligtale handler om bæret.
+      Veden er en annen kjemi, og den er langt tynnere beskrevet.
+    features:
+      - name: Det bæret gir
+        icon: lucide:circle-dot
+        description: >
+          Monoterpener: *α*-pinen omkring halvparten, så myrcen, sabinen,
+          limonen, *β*-pinen. Lette molekyler, høyt damptrykk — de gir
+          det første inntrykket og er borte igjen.
+      - name: Det kjerneveden gir
+        icon: lucide:tree-pine
+        description: >
+          Sesquiterpener og sesquiterpenalkoholer: **cedrol**, *α*- og
+          *β*-cedren, **thujopsen**, widdrol. Tyngre, mindre flyktige,
+          og kjemisk aktive på en helt annen måte enn bærets terpener.
+      - name: Og det ingen har kartlagt
+        icon: lucide:map-pin-off
+        description: >
+          Nesten hele «cedarwood oil»-litteraturen er nordamerikanske
+          arter — *J. virginiana*, *J. ashei*, western juniper — som
+          spriker voldsomt seg imellom: cedrol over 60 % i den ene,
+          thujopsen over 30 % i den andre. Hva nordisk *J. communis*
+          faktisk inneholder, og hvordan det varierer med alder,
+          voksested og kjerneved­andel, er et hull i tabellen.
+
+  - name: Hemming i en skål er ikke bestandighet i en stokk
+    description: >
+      Dette er det skarpeste skillet i hele saken, og det er der de
+      publiserte resultatene stopper.
+    features:
+      - name: Det forsøkene viser
+        icon: lucide:flask-conical
+        description: >
+          Uttrekk fra einerkjerneved hemmer råtesopp, og de aktive er
+          identifisert: cedrol og thujopsen er sterkest. Virkningen er
+          tydeligere mot hvitrote enn brunrote, og etanoluttrekk slår
+          heksanuttrekk — altså sitter effekten i de mer polare
+          fraksjonene. [Oppsummert her](https://bioresources.cnr.ncsu.edu/resources/antifungal-activity-of-heartwood-extracts-from-three-juniperus-species/).
+      - name: Det de ikke viser
+        icon: lucide:circle-slash
+        description: >
+          At et stoff hemmer en sopp på et næringsmedium sier ingenting
+          om hvor mye som må inn i veden, om det fordeler seg jevnt, om
+          det blir værende, eller om soppen tilpasser seg. Hemming er en
+          indikasjon. Bestandighet er en målt egenskap.
+      - name: Prøven som mangler
+        icon: lucide:target
+        description: >
+          Behandlede prøvestykker gjennom utvasking og så et
+          standardisert råteforsøk, med opptak og restinnhold målt på
+          hver side av utvaskingen. Det er en kjent, kjedelig,
+          veldefinert prøveserie — og så vidt jeg finner er den ikke
+          kjørt på einer.
+
+  - name: Det vanskelige er ikke å finne stoffet, men å få det til å bli
+    description: >
+      Her ligger den egentlige åpningen for en *ny* anvendelse, og her
+      er det minst publisert.
+    features:
+      - name: Hvorfor det er vanskelig
+        icon: lucide:droplets
+        description: >
+          Sesquiterpenalkoholer er lite vannløselige, de vandrer, og de
+          damper av over tid. Et stoff som bare ligger i veden vaskes
+          eller fordamper ut. Naturlig bestandighet virker fordi treet
+          la stoffet inn selv, bundet, mens det dannet kjerneved.
+      - name: Veien gjennom en impregnering som allerede finnes
+        icon: lucide:git-merge
+        description: >
+          Biobasert trebeskyttelse er ikke lenger teoretisk — sitronsyre
+          og sorbitol herdes inn i veden og svanemerkes. Spørsmålet er
+          om et einer­uttrekk kan bæres inn i samme bad og fikseres av
+          samme herding, altså bruke en etablert kjemi som
+          transportmiddel i stedet for å finne opp en ny.
+      - name: Spørsmålet ingen har svart på
+        icon: lucide:help-circle
+        description: >
+          Overlever cedrol og thujopsen herdetemperaturen i en slik
+          prosess, eller damper de av før de er bundet? Og hvis de
+          overlever: sitter de igjen etter utvasking, og i hvilken
+          mengde? To målinger. Begge avgjør om ideen er noe.
+
+  - name: Kan et tres eget forsvar flyttes over i et annet tre?
+    description: >
+      Det mest grunnleggende spørsmålet, og det minst avklarte.
+    features:
+      - name: Hvorfor einer varer
+        icon: lucide:shield
+        description: >
+          Bestandigheten i einerkjerneved kommer fra ekstraktstoffene,
+          ikke fra strukturen. Det er derfor den tradisjonelt brukes til
+          smørkniver, kar og laggede ting — lukt og motstand mot råte i
+          samme materiale.
+      - name: Hva som ikke følger av det
+        icon: lucide:arrow-right-left
+        description: >
+          At stoffene virker *i* einer betyr ikke at de virker i gran.
+          Einer er langsomtvokst, tett og finvokst; virkningen kan
+          henge sammen med vedens egen anatomi og fuktdynamikk like mye
+          som med kjemien. Om effekten lar seg flytte mellom arter er en
+          åpen, prøvbar påstand — ikke en antakelse.
+      - name: Og tallene som mangler under alt sammen
+        icon: lucide:calculator
+        description: >
+          Hvor mye olje hundre kilo nordisk einerved faktisk gir, hva
+          som blir igjen i massen etterpå, og om restmassen i seg selv
+          er verdt noe. Uten de tallene finnes det ingen kaskade, bare
+          en idé om en.