Take /einer off uhhm.no

Not where this belongs.

Co-Authored-By: Claude Opus 5 <noreply@anthropic.com>
Claude-Session: https://claude.ai/code/session_015GeH3y8fwTaTudaD88P57o

questions/einer/index.yaml

@@ -1,121 +0,0 @@
-# Where the knowledge about juniper wood stops, and what a new
-# application would have to cross to get past it. Context only - every
-# alternative is a card without a button. Nothing is asked for here.
-name: Hvor slutter det vi vet om einer?
-description: >
-  Einerveden er godt kjent som duft og dårlig kjent som materiale.
-  Mellom de to ligger fire spørsmål som er presise nok til å prøves.
-responsible:
-  name: Bendik Aagaard Lynghaug
-  contact: bl@uhhm.no
-alternatives:
-  - name: Bæret og kjerneveden er to forskjellige stoffer
-    description: >
-      Alt som er skrevet om «einerolje» i dagligtale handler om bæret.
-      Veden er en annen kjemi, og den er langt tynnere beskrevet.
-    features:
-      - name: Det bæret gir
-        icon: lucide:circle-dot
-        description: >
-          Monoterpener: *α*-pinen omkring halvparten, så myrcen, sabinen,
-          limonen, *β*-pinen. Lette molekyler, høyt damptrykk — de gir
-          det første inntrykket og er borte igjen.
-      - name: Det kjerneveden gir
-        icon: lucide:tree-pine
-        description: >
-          Sesquiterpener og sesquiterpenalkoholer: **cedrol**, *α*- og
-          *β*-cedren, **thujopsen**, widdrol. Tyngre, mindre flyktige,
-          og kjemisk aktive på en helt annen måte enn bærets terpener.
-      - name: Og det ingen har kartlagt
-        icon: lucide:map-pin-off
-        description: >
-          Nesten hele «cedarwood oil»-litteraturen er nordamerikanske
-          arter — *J. virginiana*, *J. ashei*, western juniper — som
-          spriker voldsomt seg imellom: cedrol over 60 % i den ene,
-          thujopsen over 30 % i den andre. Hva nordisk *J. communis*
-          faktisk inneholder, og hvordan det varierer med alder,
-          voksested og kjerneved­andel, er et hull i tabellen.
-
-  - name: Hemming i en skål er ikke bestandighet i en stokk
-    description: >
-      Dette er det skarpeste skillet i hele saken, og det er der de
-      publiserte resultatene stopper.
-    features:
-      - name: Det forsøkene viser
-        icon: lucide:flask-conical
-        description: >
-          Uttrekk fra einerkjerneved hemmer råtesopp, og de aktive er
-          identifisert: cedrol og thujopsen er sterkest. Virkningen er
-          tydeligere mot hvitrote enn brunrote, og etanoluttrekk slår
-          heksanuttrekk — altså sitter effekten i de mer polare
-          fraksjonene. [Oppsummert her](https://bioresources.cnr.ncsu.edu/resources/antifungal-activity-of-heartwood-extracts-from-three-juniperus-species/).
-      - name: Det de ikke viser
-        icon: lucide:circle-slash
-        description: >
-          At et stoff hemmer en sopp på et næringsmedium sier ingenting
-          om hvor mye som må inn i veden, om det fordeler seg jevnt, om
-          det blir værende, eller om soppen tilpasser seg. Hemming er en
-          indikasjon. Bestandighet er en målt egenskap.
-      - name: Prøven som mangler
-        icon: lucide:target
-        description: >
-          Behandlede prøvestykker gjennom utvasking og så et
-          standardisert råteforsøk, med opptak og restinnhold målt på
-          hver side av utvaskingen. Det er en kjent, kjedelig,
-          veldefinert prøveserie — og så vidt jeg finner er den ikke
-          kjørt på einer.
-
-  - name: Det vanskelige er ikke å finne stoffet, men å få det til å bli
-    description: >
-      Her ligger den egentlige åpningen for en *ny* anvendelse, og her
-      er det minst publisert.
-    features:
-      - name: Hvorfor det er vanskelig
-        icon: lucide:droplets
-        description: >
-          Sesquiterpenalkoholer er lite vannløselige, de vandrer, og de
-          damper av over tid. Et stoff som bare ligger i veden vaskes
-          eller fordamper ut. Naturlig bestandighet virker fordi treet
-          la stoffet inn selv, bundet, mens det dannet kjerneved.
-      - name: Veien gjennom en impregnering som allerede finnes
-        icon: lucide:git-merge
-        description: >
-          Biobasert trebeskyttelse er ikke lenger teoretisk — sitronsyre
-          og sorbitol herdes inn i veden og svanemerkes. Spørsmålet er
-          om et einer­uttrekk kan bæres inn i samme bad og fikseres av
-          samme herding, altså bruke en etablert kjemi som
-          transportmiddel i stedet for å finne opp en ny.
-      - name: Spørsmålet ingen har svart på
-        icon: lucide:help-circle
-        description: >
-          Overlever cedrol og thujopsen herdetemperaturen i en slik
-          prosess, eller damper de av før de er bundet? Og hvis de
-          overlever: sitter de igjen etter utvasking, og i hvilken
-          mengde? To målinger. Begge avgjør om ideen er noe.
-
-  - name: Kan et tres eget forsvar flyttes over i et annet tre?
-    description: >
-      Det mest grunnleggende spørsmålet, og det minst avklarte.
-    features:
-      - name: Hvorfor einer varer
-        icon: lucide:shield
-        description: >
-          Bestandigheten i einerkjerneved kommer fra ekstraktstoffene,
-          ikke fra strukturen. Det er derfor den tradisjonelt brukes til
-          smørkniver, kar og laggede ting — lukt og motstand mot råte i
-          samme materiale.
-      - name: Hva som ikke følger av det
-        icon: lucide:arrow-right-left
-        description: >
-          At stoffene virker *i* einer betyr ikke at de virker i gran.
-          Einer er langsomtvokst, tett og finvokst; virkningen kan
-          henge sammen med vedens egen anatomi og fuktdynamikk like mye
-          som med kjemien. Om effekten lar seg flytte mellom arter er en
-          åpen, prøvbar påstand — ikke en antakelse.
-      - name: Og tallene som mangler under alt sammen
-        icon: lucide:calculator
-        description: >
-          Hvor mye olje hundre kilo nordisk einerved faktisk gir, hva
-          som blir igjen i massen etterpå, og om restmassen i seg selv
-          er verdt noe. Uten de tallene finnes det ingen kaskade, bare
-          en idé om en.